Luyện nghe bài hát Isgrav, Det Siste Hvilested

En tke
i slrete strimler
langs kam
Et de l
for bare ftter
spir av is, is av livets

Langt borte, bakom fjerne
borte, som fra en gammel drm
hvisker en stemme
grter en forlatt

porter bak ham stenges
alt er og ddt
Skodda over land
inn fra de hav

Mrke trner seg opp
i tkedisen
(kulde, sang)
Det slottet Moria
drott mot himmelen
(frost, kan ei fryse)

Jeg lfter
opp mot spir
ynene trtner, jeg p kne
kulden, min den frir

Vest, over
Det siste p norske fjell
synker i dyp en
Ser det siste
forsvinne ned i
stiger over meg
stridende inn i
til den sol
som blir og blekere

Den store lampe s stilt
natten flger p
rike venter der
i mrkskodda, over et

"Dauden kjem"