Luyện nghe bài hát Isgrav, Det Siste Hvilested

En tke
hang i strimler
bergveggens kam
Et de l
for mine ftter
spir av is, is av livets

Langt borte, bakom fjerne
langt borte, som fra en drm
en sorgelig stemme
grter en forlatt

porter bak ham stenges
alt er og ddt
siger over land
inn fra de hav

Mrke trner seg opp
i tkedisen
(kulde, sang)
Det slottet Moria
drott mot himmelen
(frost, kan ei fryse)

Jeg lfter
opp mot spir
trtner, jeg siger p kne
kulden, min sjel den

Vest, breen
Det solgull p norske fjell
synker i dyp en
Ser det lyset
forsvinne ned i
stiger over meg
stridende inn i
til den sol
som blir og blekere

Den store slukkes s stilt
flger p kveld
Dysterhetens venter der
i mrkskodda, et gjel

"Dauden kjem"