Luyện nghe bài hát Isgrav, Det Siste Hvilested

En tke
i slrete strimler
langs kam
Et de l
for mine ftter
spir av is, is av livets

Langt borte, fjerne skrik
langt borte, som fra en drm
hvisker en stemme
en forlatt stillhet

Alle bak ham stenges
alt er og ddt
siger over land
inn fra de hav

Mrke omriss seg opp
skjult i
(kulde, sang)
Det dunkle slottet
ruver drott mot
(frost, kan ei fryse)

Jeg lfter
opp mot blanke
ynene trtner, jeg p kne
kulden, min sjel den

Vest, over
Det siste p norske fjell
i dyp en grav
Ser det siste
forsvinne ned i
stiger over meg
stridende inn i
til den sol
som blekere og blekere

Den store slukkes s stilt
flger p kveld
Dysterhetens venter der
i mrkskodda, et gjel

"Dauden kjem"