Luyện nghe bài hát Skogens Kjole

[The forest's

Jeg vevde i stillhet og jeg i sang
i hus der langt mot nord
Med en hage av villskap og klang
spant jeg ord

Jeg til vinden og jeg forte min trad,
med en nal fra hand
Og til sist nar jeg stod der med pa,
ble jeg loftet av and

Og du ut forbi mitt hus engang
Skal du at jeg synger din sang
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har kjole pa

Jeg b?rer min med stolthet og fryd,
da jeg at jeg er fri
Og nar jeg til regndrapers lyd,
jeg det var vi
Som av glede der ute i det bla,
selv om regnet ned
Vi er en av med skogens kjole pa,
og det tror jeg kan se

Og kommer du ut forbi hus en gang
Skal du hore at jeg synger min
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har kjole pa

Og kommer du ut mitt hus en gang
du at jeg synger din sang
Vet du at du har et du kan ga
Nar du har skogens pa

I wove in silence and I wove in
in my house far up
With a garden of and merry sound
I my words

I listened to the wind and my thread,
a needle from the rainbow's hand
And finally when I there with the gown on,
I was by the forest's spirit.

And if you come by my house some
You hear me singing your song
And you you've got a place to go
When you're wearing the gown

I my gown with pride and joy,
and I I am free
And I listen to the sound of raindrops,
I wish it we
Who danced in joy out in the blue,
even the rain poured down
We are one and the same wearing the gown,
and I think that's for all to see.

And if you come by my some time
You shall me singing my song
And you know got a place to go
When you're the forest's gown

And if you by my house some time
hear me singing your song
You'll you've got a place to go
When you're wearing the gown