Luyện nghe bài hát Skogens Kjole

[The gown]

Jeg vevde i og jeg vevde i sang
i mitt hus der mot nord
Med en hage av villskap og berusende
spant jeg ord

Jeg til vinden og jeg forte min trad,
med en nal fra regnbuens
Og til sist nar jeg stod der med pa,
ble jeg loftet av and

Og kommer du ut forbi mitt hus
Skal du hore at jeg synger din
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har kjole pa

Jeg min kjole med stolthet og fryd,
da jeg at jeg er fri
Og nar jeg lytter til lyd,
jeg det var vi
Som av glede der ute i det bla,
om regnet oste ned
Vi er en av med skogens kjole pa,
og det jeg alle kan se

Og kommer du ut forbi mitt hus en
Skal du hore at jeg min sang
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har kjole pa

Og du ut forbi mitt hus en gang
du at jeg synger din sang
Vet du at du har et du kan ga
Nar du har kjole pa

I wove in silence and I wove in
in my house far up
With a garden of wildness and sound
spun I my

I listened to the and guided my thread,
with a needle from the rainbow's
And finally when I stood with the gown on,
I was lifted by the spirit.

And if you come by my house time
You shall hear me singing your
And you you've got a place to go
When you're wearing the forest's

I wear my gown with and joy,
and I I am free
And when I to the sound of raindrops,
I wish it we
Who danced in joy out in the blue,
even though the rain poured
We are one and the wearing the forest's gown,
and I think clear for all to see.

And if you come by my house time
You shall me singing my song
And you you've got a place to go
you're wearing the forest's gown

And if you by my house some time
You'll hear me your song
You'll know got a place to go
When you're the forest's gown