Luyện nghe bài hát Skogens Kjole

[The gown]

Jeg vevde i stillhet og jeg vevde i
i hus der langt mot nord
Med en hage av og berusende klang
spant jeg ord

Jeg lyttet til vinden og jeg min trad,
med en nal fra hand
Og til sist nar jeg der med kjolen pa,
ble jeg loftet av and

Og kommer du ut forbi hus engang
du hore at jeg synger din sang
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har skogens pa

Jeg b?rer min med stolthet og fryd,
da jeg at jeg er fri
Og nar jeg lytter til lyd,
jeg det var vi
Som av glede der ute i det bla,
om regnet oste ned
Vi er en av samme med kjole pa,
og det jeg alle kan se

Og kommer du ut forbi hus en gang
Skal du hore at jeg synger min
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har kjole pa

Og kommer du ut forbi mitt hus en
Horer du at jeg din sang
Vet du at du har et du kan ga
Nar du har kjole pa

I wove in silence and I in song
in my house far up
With a garden of wildness and merry
I my words

I listened to the and guided my thread,
with a needle the rainbow's hand
And finally when I there with the gown on,
I was by the forest's spirit.

And if you come by my house some
You shall hear me singing song
And you know you've got a to go
When wearing the forest's gown

I my gown with pride and joy,
and I I am free
And when I to the sound of raindrops,
I it were we
Who danced in joy out in the blue,
even though the poured down
We are one and the same the forest's gown,
and I that's clear for all to see.

And if you come by my some time
You hear me singing my song
And you you've got a place to go
When wearing the forest's gown

And if you come by my house time
You'll me singing your song
know you've got a place to go
When you're wearing the forest's