Luyện nghe bài hát Skogens Kjole

[The gown]

Jeg i stillhet og jeg vevde i sang
i mitt hus der mot nord
Med en hage av villskap og klang
jeg mine ord

Jeg lyttet til og jeg forte min trad,
med en nal fra regnbuens
Og til sist nar jeg stod der med pa,
ble jeg av skogens and

Og kommer du ut mitt hus engang
Skal du at jeg synger din sang
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har skogens pa

Jeg min kjole med stolthet og fryd,
da jeg at jeg er fri
Og nar jeg lytter til lyd,
jeg det var vi
Som danset av der ute i det bla,
selv om regnet ned
Vi er en av samme med skogens pa,
og det tror jeg kan se

Og kommer du ut mitt hus en gang
Skal du at jeg synger min sang
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har skogens pa

Og kommer du ut mitt hus en gang
Horer du at jeg din sang
Vet du at du har et du kan ga
Nar du har skogens pa

I wove in silence and I in song
in my house far up
a garden of wildness and merry sound
spun I my

I to the wind and guided my thread,
a needle from the rainbow's hand
And when I stood there with the gown on,
I was lifted by the spirit.

And if you come by my some time
You shall hear me singing song
And you you've got a place to go
When wearing the forest's gown

I wear my with pride and joy,
and I feel I am
And I listen to the sound of raindrops,
I wish it we
Who in joy out there in the blue,
though the rain poured down
We are one and the wearing the forest's gown,
and I think clear for all to see.

And if you come by my some time
You shall hear me singing my
And you know got a place to go
you're wearing the forest's gown

And if you come by my house time
You'll me singing your song
You'll know you've got a to go
you're wearing the forest's gown