Luyện nghe bài hát Skogens Kjole

[The gown]

Jeg vevde i stillhet og jeg vevde i
i mitt hus der langt mot
Med en av villskap og berusende klang
spant jeg ord

Jeg til vinden og jeg forte min trad,
med en nal fra regnbuens
Og til sist nar jeg der med kjolen pa,
ble jeg av skogens and

Og du ut forbi mitt hus engang
du hore at jeg synger din sang
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har skogens pa

Jeg min kjole med stolthet og fryd,
da jeg at jeg er fri
Og nar jeg lytter til lyd,
jeg det var vi
Som av glede der ute i det bla,
selv om oste ned
Vi er en av samme med kjole pa,
og det jeg alle kan se

Og kommer du ut forbi mitt hus en
du hore at jeg synger min sang
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har kjole pa

Og kommer du ut mitt hus en gang
du at jeg synger din sang
Vet du at du har et du kan ga
Nar du har kjole pa

I wove in silence and I in song
in my house far up
a garden of wildness and merry sound
spun I my

I listened to the wind and my thread,
with a from the rainbow's hand
And finally when I stood there with the on,
I was by the forest's spirit.

And if you come by my some time
You shall hear me singing your
And you know got a place to go
When you're the forest's gown

I my gown with pride and joy,
and I feel I am
And when I to the sound of raindrops,
I wish it we
Who in joy out there in the blue,
even though the poured down
We are one and the same wearing the gown,
and I that's clear for all to see.

And if you come by my house some
You shall me singing my song
And you know got a place to go
When you're wearing the forest's

And if you come by my house some
You'll hear me singing song
You'll know you've got a to go
When you're wearing the gown