Luyện nghe bài hát Skogens Kjole

[The gown]

Jeg i stillhet og jeg vevde i sang
i mitt hus der langt mot
Med en hage av villskap og klang
jeg mine ord

Jeg til vinden og jeg forte min trad,
med en nal fra regnbuens
Og til nar jeg stod der med kjolen pa,
ble jeg av skogens and

Og kommer du ut mitt hus engang
Skal du at jeg synger din sang
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har skogens pa

Jeg b?rer min kjole med og fryd,
da jeg at jeg er fri
Og nar jeg til regndrapers lyd,
jeg det var vi
Som danset av der ute i det bla,
selv om regnet ned
Vi er en av med skogens kjole pa,
og det jeg alle kan se

Og du ut forbi mitt hus en gang
du hore at jeg synger min sang
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har kjole pa

Og kommer du ut forbi hus en gang
du at jeg synger din sang
Vet du at du har et du kan ga
Nar du har kjole pa

I wove in silence and I wove in
in my far up north
With a garden of wildness and sound
spun I my

I listened to the wind and my thread,
with a needle from the hand
And finally when I there with the gown on,
I was by the forest's spirit.

And if you by my house some time
You shall hear me singing song
And you know got a place to go
When wearing the forest's gown

I my gown with pride and joy,
and I feel I am
And when I listen to the of raindrops,
I wish it we
Who in joy out there in the blue,
though the rain poured down
We are one and the wearing the forest's gown,
and I think that's for all to see.

And if you come by my some time
You shall me singing my song
And you you've got a place to go
When wearing the forest's gown

And if you come by my some time
You'll me singing your song
You'll you've got a place to go
When you're wearing the gown