Luyện nghe bài hát Skogens Kjole

[The forest's

Jeg vevde i stillhet og jeg i sang
i mitt hus der mot nord
Med en av villskap og berusende klang
jeg mine ord

Jeg lyttet til og jeg forte min trad,
med en nal fra regnbuens
Og til sist nar jeg der med kjolen pa,
ble jeg loftet av and

Og kommer du ut forbi mitt hus
du hore at jeg synger din sang
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har skogens pa

Jeg min kjole med stolthet og fryd,
da jeg at jeg er fri
Og nar jeg lytter til lyd,
jeg det var vi
Som av glede der ute i det bla,
selv om oste ned
Vi er en av samme med kjole pa,
og det tror jeg kan se

Og kommer du ut forbi hus en gang
Skal du hore at jeg synger min
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har kjole pa

Og kommer du ut forbi hus en gang
Horer du at jeg synger din
Vet du at du har et du kan ga
Nar du har skogens pa

I in silence and I wove in song
in my far up north
a garden of wildness and merry sound
spun I my

I to the wind and guided my thread,
a needle from the rainbow's hand
And finally when I stood with the gown on,
I was lifted by the spirit.

And if you come by my house time
You hear me singing your song
And you you've got a place to go
you're wearing the forest's gown

I my gown with pride and joy,
and I I am free
And when I listen to the of raindrops,
I wish it we
Who in joy out there in the blue,
even though the poured down
We are one and the same wearing the gown,
and I think clear for all to see.

And if you come by my house time
You shall hear me my song
And you know got a place to go
When you're wearing the gown

And if you come by my house time
You'll me singing your song
know you've got a place to go
When you're wearing the gown