Luyện nghe bài hát Skogens Kjole

[The gown]

Jeg vevde i stillhet og jeg vevde i
i mitt hus der langt mot
Med en av villskap og berusende klang
spant jeg ord

Jeg lyttet til og jeg forte min trad,
med en nal fra regnbuens
Og til sist nar jeg stod der med pa,
ble jeg av skogens and

Og kommer du ut mitt hus engang
du hore at jeg synger din sang
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har kjole pa

Jeg b?rer min med stolthet og fryd,
da jeg at jeg er fri
Og nar jeg til regndrapers lyd,
jeg det var vi
Som danset av der ute i det bla,
selv om regnet ned
Vi er en av samme med kjole pa,
og det tror jeg kan se

Og du ut forbi mitt hus en gang
du hore at jeg synger min sang
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har skogens pa

Og du ut forbi mitt hus en gang
Horer du at jeg synger din
Vet du at du har et du kan ga
Nar du har kjole pa

I wove in and I wove in song
in my far up north
With a of wildness and merry sound
I my words

I to the wind and guided my thread,
with a from the rainbow's hand
And finally when I stood with the gown on,
I was by the forest's spirit.

And if you by my house some time
You shall me singing your song
And you you've got a place to go
When you're wearing the gown

I wear my gown pride and joy,
and I feel I am
And I listen to the sound of raindrops,
I wish it we
Who in joy out there in the blue,
even though the rain poured
We are one and the wearing the forest's gown,
and I think that's for all to see.

And if you come by my house some
You shall hear me singing my
And you know you've got a to go
When you're wearing the gown

And if you come by my house some
hear me singing your song
You'll know got a place to go
When wearing the forest's gown