Luyện nghe bài hát Skogens Kjole

[The forest's

Jeg vevde i stillhet og jeg i sang
i hus der langt mot nord
Med en hage av og berusende klang
jeg mine ord

Jeg til vinden og jeg forte min trad,
med en nal fra hand
Og til sist nar jeg der med kjolen pa,
ble jeg loftet av and

Og kommer du ut mitt hus engang
Skal du hore at jeg synger din
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har kjole pa

Jeg b?rer min med stolthet og fryd,
da jeg at jeg er fri
Og nar jeg lytter til lyd,
jeg det var vi
Som danset av der ute i det bla,
selv om oste ned
Vi er en av samme med kjole pa,
og det tror jeg kan se

Og du ut forbi mitt hus en gang
Skal du at jeg synger min sang
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har skogens pa

Og du ut forbi mitt hus en gang
Horer du at jeg din sang
Vet du at du har et du kan ga
Nar du har kjole pa

I in silence and I wove in song
in my far up north
With a garden of wildness and sound
spun I my

I listened to the and guided my thread,
with a needle from the hand
And finally when I stood there the gown on,
I was by the forest's spirit.

And if you come by my some time
You shall hear me singing song
And you know got a place to go
When you're wearing the gown

I wear my gown with and joy,
and I feel I am
And when I to the sound of raindrops,
I wish it we
Who danced in joy out in the blue,
even though the rain poured
We are one and the same wearing the gown,
and I think clear for all to see.

And if you by my house some time
You hear me singing my song
And you know got a place to go
When you're wearing the gown

And if you by my house some time
You'll hear me singing song
know you've got a place to go
When you're wearing the gown