Luyện nghe bài hát Skogens Kjole

[The gown]

Jeg vevde i stillhet og jeg i sang
i mitt hus der mot nord
Med en hage av villskap og klang
spant jeg ord

Jeg lyttet til og jeg forte min trad,
med en nal fra hand
Og til nar jeg stod der med kjolen pa,
ble jeg av skogens and

Og kommer du ut forbi hus engang
du hore at jeg synger din sang
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har skogens pa

Jeg min kjole med stolthet og fryd,
da jeg at jeg er fri
Og nar jeg til regndrapers lyd,
jeg det var vi
Som av glede der ute i det bla,
om regnet oste ned
Vi er en av med skogens kjole pa,
og det tror jeg kan se

Og du ut forbi mitt hus en gang
du hore at jeg synger min sang
Og du vet du har et du kan ga
Nar du har skogens pa

Og kommer du ut forbi mitt hus en
du at jeg synger din sang
Vet du at du har et du kan ga
Nar du har kjole pa

I wove in silence and I wove in
in my house far up
With a garden of wildness and merry
I my words

I listened to the and guided my thread,
with a needle from the hand
And when I stood there with the gown on,
I was lifted by the spirit.

And if you by my house some time
You shall hear me singing song
And you you've got a place to go
you're wearing the forest's gown

I wear my gown pride and joy,
and I I am free
And when I to the sound of raindrops,
I wish it we
Who danced in joy out in the blue,
though the rain poured down
We are one and the same the forest's gown,
and I think clear for all to see.

And if you come by my house time
You shall hear me my song
And you know you've got a to go
When wearing the forest's gown

And if you come by my some time
You'll hear me singing your
You'll know got a place to go
When wearing the forest's gown