Luyện nghe bài hát Graven Takeheimens Saler

Naberg reiste seg, n'r ved garden.
kstid, Sverdtid, ufred var der ikke - dog var er plager.
Ingen frender, ingen gjestet prest,
ingen drog til byen, lanse og til hest.
I Opphavs tider sang de sanger, for seg og sine fedre.
I dag synges kun de sanger, som skal morgendagen bedre.
Sanger for den neste, ingen for den Beste.
Svik og lgn har sin plass, i midgard jotneses palass.
En mann rolig, sikker, stolt der mellom hus.
Han ferdedes blant folk, han trakket der blant mus.
Flere hundre menn, han gjestet kald natt.
Han var enyd, hy og tynn, og pa hode bar han hatt
Ensom han vandret, over bivsrot en kald morgen.
Han ristet pa hode, over menneskenes tap.
For de seg en plass, i en ufdt tragisk himmel,
for de nor og ned, for de ratnet i Hels fred
[Skrevet for av Greifi Grishnackh i timene ved arsskiftet 31/12 - 93]
[og 1/1 - 94. I en dyster i fengsel. I lyden av ett hundre manns fortvi-]
[lelse og (over nok et ar a leve). Skrevet i kulde og hat - og sinne!!!]