Luyện nghe bài hát Graven Takeheimens Saler

Naberg seg, n'r ved Mannahemens garden.
kstid, Sverdtid, var der ikke - dog var er byllepestens plager.
Ingen gjestet frender, gjestet prest,
ingen drog til byen, lanse og til hest.
I Opphavs tider sang de sanger, for seg selv og fedre.
I dag kun de sanger, som skal gjre morgendagen bedre.
Sanger for den neste, ingen for den Beste.
og lgn har fatt sin plass, i midgard jotneses palass.
En mann rolig, sikker, stolt der mellom hus.
Han ferdedes blant folk, han trakket tyredd der mus.
Flere menn, han gjestet hver kald natt.
Han var enyd, hy og tynn, og pa sitt bar han hatt
Ensom han vandret, over bivsrot en kald morgen.
Han ristet pa hode, over menneskenes tap.
For de sikret seg en plass, i en tragisk himmel,
for de vandret nor og ned, for de i Hels fred
[Skrevet for Darkthrone av Grishnackh i timene ved arsskiftet 31/12 - 93]
[og 1/1 - 94. I en dyster stund i fengsel. I lyden av ett hundre manns
[lelse og (over nok et ar a leve). Skrevet i kulde og hat - og sinne!!!]