Luyện nghe bài hát Graven Takeheimens Saler

Naberg seg, n'r ved Mannahemens garden.
kstid, Sverdtid, ufred var der - dog var er byllepestens plager.
Ingen gjestet frender, gjestet prest,
drog til byen, uten lanse og til hest.
I Opphavs tider sang de sanger, for seg selv og fedre.
I dag synges kun de sanger, som skal morgendagen bedre.
for den neste, ingen sanger for den Beste.
Svik og lgn har fatt sin plass, i midgard palass.
En mann vandret rolig, sikker, der mellom hus.
Han ferdedes blant folk, han trakket tyredd der mus.
Flere hundre menn, han hver kald natt.
Han var enyd, hy og tynn, og pa hode bar han hatt
Ensom mann han vandret, over en kald morgen.
Han ristet pa sitt hode, menneskenes tap.
For de seg en plass, i en ufdt tragisk himmel,
for de vandret nor og ned, for de ratnet i Hels
[Skrevet for Darkthrone av Greifi i timene ved arsskiftet 31/12 - 93]
[og 1/1 - 94. I en dyster i fengsel. I lyden av ett hundre manns fortvi-]
[lelse og (over nok et ar a leve). Skrevet i kulde og hat - og sinne!!!]