Luyện nghe bài hát Graven Takeheimens Saler

Naberg seg, n'r ved Mannahemens garden.
kstid, Sverdtid, ufred var der - dog var er byllepestens plager.
gjestet frender, ingen gjestet prest,
ingen til byen, uten lanse og til hest.
I Opphavs tider sang de sanger, for seg og sine fedre.
I dag synges kun de sanger, som skal gjre bedre.
for den neste, ingen sanger for den Beste.
Svik og lgn har fatt sin plass, i jotneses palass.
En vandret rolig, sikker, stolt der mellom hus.
Han ferdedes blant folk, han trakket tyredd der mus.
Flere hundre menn, han hver kald natt.
Han var enyd, hy og tynn, og pa sitt bar han hatt
mann han vandret, over bivsrot en kald morgen.
Han ristet pa sitt hode, menneskenes tap.
For de sikret seg en plass, i en ufdt himmel,
for de nor og ned, for de ratnet i Hels fred
[Skrevet for Darkthrone av Grishnackh i timene ved arsskiftet 31/12 - 93]
[og 1/1 - 94. I en dyster i fengsel. I lyden av ett hundre manns fortvi-]
[lelse og sinne (over nok et ar a leve). Skrevet i og hat - og sinne!!!]