Manet Sorgfull Igjennom Skogen

Trer faller som tungt hstregn,
i et kaldt desemberlandskap.
Trer for min stolthet og min verdighet.
P min ferd inn i ensomheten,
inn i skogens mrke.
Til mine sorgers opphav jeg gr,
i skam.
Jeg fylles av satans makter,
og en dyster harmfull fred.
Et kall fra hans land,
jeg skal synke i ddens vann,
og fare med strmmene mot ddens land.
Hun slikker mine kinn,
mens dden lokker kan jeg skimte hans rike.
Triste yne og spake stemmer,
flg min dragning mot gravens kalde mrke.
Trer faller som tungt hstregn,
i et kaldt desemberlandskap.
Trer for min stolthet og min verdighet.
S i mrket skal vi atter reises for krig mot lyset,
vi skal herje, jagende vrt bytte.
Som en storm skal vi rive i filler hans rike,
under mrkets klinge skal vi d.
I en tapper krig,
jeg skal d.
Aldri stride mere,
kom drikk mine trer.
Og mot din grotte vandre.
I din grotte vi skal r.
P min ferd inn i ensomheten,
inn imot skogens mrke.
Til mine sorgers opphav jeg gr,
med hat.
Hun fuktet mine lepper,
mens dden lokker har jeg ndd ditt rike.
Triste yne og spake stemmer,
flg min dragning mot gravens kalde mrke.
Music by: Grusom
Vocal by: Grusom
Backing vocal: Tjodalv
Lyric by: Brynjard Tristan 1994
upped by: _BlackWizard_ from #hah on DALnet