Ekko

"Ekko i det hye fjell
hvem er du?-
Hvorfor skjuler Du ditt ansikt?
Hvorfor svarer Du og skremmer
meg med mrkets gru?"
En gang p sin ville ferd
kom han til en kroket sti
over stygge bratte uren
Tker svevde tunge, bleke
om de klamme klippevegger.
Ensom i den dype dal
sorgen strmmer inn med velde
Kalde, klamme tketrer
dryppet stilt fra svarte fjellet
Hyt til taket, trangt til veggen,
triste toner klinget dypt.
Ensom, ensom var hans sjel,
ensom i den tause dal.
Selv i fjellets dype hule
fantes ingen fred og glemsel,
graven var for stor og vid.
Tungt han bar ei br av lengsel
mot mrknede sjelers sal.
Opp imot i nkne vegger
skrek det fra hans bleke ansikt:
"Er da livet bare sorg?"
Tungt ifra det mrke gjemme
svarte der en lukket stemme:
"Bare Sorg".
Stille
Ser dine tanker
Et bad i tke og blod
Del mitt kjaerlighets
ingenting
Jeg er bare mnens,
den erneste
Smak mine ord
Sirkelens pning har fredens uro
Jeg famler bak lyset
jeg klatrer i garnet som er grtt
Av gr tke p solens rygg
(Music by Austrheim & Asbjorn)
(Arranged by Austrheim)
(The poem is based upon Theodor Kittelsens "Ekko")
(Completed by Keltziva & Austrheim)