[Music and Vanargandr]
I tider forlatt, har jeg dvelt i sorg Men i denne siste natt, reises borg Kaster en mrk over det triste land En og hatefull uhygge faller ned i Kristus favn
Jeg mine yne, ser en verden som venter Som venter p meg den mektige I drepende stillhet sitter, sinn er hatsk, minn sjel er bitter Jeg mine yne penbaringens skal komme, nr de kristne skal falle Deres tid er omme, nr Helheim skal Jeg skal knuse tro, jeg skal trosse gud Jeg skal lysets bro, for jeg er gudenes sendebud
Jeg i Bond, ved maktenes dom, opprettholder av verdens ordning, ved det hordes Ting
Jeg kledd i pestens sorte, ddsgaldreren av penbaringens natt Nr skyene setter er jeg borte, og guds flokk med dden dratt Et siste pust av vind forsvinner, utslettet alt av en n glemt fortid Intet er av falske minner Den norrne stolthet er endelig
translation:]
[The of revelation]
In endless abandoned I have in sorrow But on this last Times of arise and a dark shadow upon the land A and spiteful horror into Christ' embrace
I my eyes see a world waits That for me, the mighty warrior In silence rests My mind is hateful, my is bitter I close my
The night of revelations will when the christians shall Their is at an end When calls I will shatter the faith I defy God I will the bridge of light For I am the messenger of the
I sit in at the judgement of the of the worlds by the hordes court
I dressed in the black of the plague The necromancer of the of revelation When the crack, I'll be gone, and Gods' flock with death departed One last breath of wind vanished, annihilated all by a now forgotten past Nothing remains of false The Norse pride is free at