[Music and Vanargandr]
I endelse tider forlatt, har jeg dvelt i Men i siste natt, reises tidnes borg Kaster en mrk skygge over det triste En og hatefull uhygge faller ned i Kristus favn
Jeg mine yne, ser en verden som venter Som venter p meg den kjemper I stillhet sitter, mitt sinn er hatsk, minn sjel er bitter Jeg mine yne penbaringens natt skal komme, nr de kristne skal Deres tid er omme, nr Helheim skal Jeg skal kristen tro, jeg skal trosse gud Jeg skal forpeste lysets bro, for jeg er sendebud
Jeg sitter i Bond, ved dom, opprettholder av verdens ordning, ved det hedenske hordes
Jeg kommer i pestens sorte, ddsgaldreren av penbaringens natt Nr skyene setter sprekker er jeg borte, og guds med dden dratt Et siste pust av ddens vind forsvinner, utslettet alt av en n fortid Intet er tilbake av falske Den norrne stolthet er endelig
[English
night of revelation]
In endless abandoned I dwelled in sorrow But on this night Times of sorrows and cast a dark upon the land A and spiteful horror falls into embrace
I open my see a that waits That waits for me, the mighty In mortal silence My is hateful, my soul is bitter I my eyes
The night of revelations arrive when the shall perish time is at an end When calls I will the christian faith I will God I will poison the of light For I am the messenger of the
I sit in at the of the powers Keeper of the by the heathen hordes
I come dressed in the of the plague The necromancer of the of revelation When the clouds crack, I'll be gone, and flock with death departed One last breath of deaths' wind vanished, annihilated all by a now forgotten Nothing remains of memories The Norse is free at last